Fisken er ute

Den venter og følger med, havørna, på når fisken blir kastet i havet. Da er det bare å hive seg rundt og gjøre seg klar med kameraet. Finne den i søkeren og følge med den hele veien. Fra den rolige sirklingen over båten til den skyter bena ut og farten opp, stuper ned og griper fisken med den ytterste presisjon før den skyter til værs igjen og finner seg et egnet sted for å nyte måltidet.

Røy II

Det var en utrolig artig opplevelse å få besøk av denne dama i helga; selv om hun rett nok var helt forstyrret av hormoner og etterlot seg drit på både biltak, stoler og bord. Jeg synes vi fikk til en nokså bra fotoshoot, med flere fine poseringer, der hun sirklet rundt meg. Selv om jeg etter hvert ikke trengte å være så veldig forsiktig med tanke på om hun skulle fly sin vei, fikk jeg andre utfordringer i forhold til bakgrunn og miljø. For det er ikke til å legge skjul på. En vill fugl tar seg best ut i sitt rette element.

Røy I

Du vet at din sønn på tretten er glad i deg, når han sier jeg må komme ut fordi han har lokket en røy opp i treet rett utenfor huset vårt, siden jeg har bursdag i dag. Det var i alle fall det han sa når han så hvor glad jeg ble. Eller så vet du at du bor skikkelig landlig til.

Med ryggen til

Når jeg ser gjennom bildene mine, ser jeg at jeg må like det svært godt å ta bilder av ryggen til mennesker som går. Det er noe med stemningen med mennesker som går fra deg. Det litt melankolske og tanken på hva det er de går mot. De langt fleste gangene blir disse bildene helt mislykkede. De gir meg ingenting og jeg kan nesten begynne å lure på hva det egentlig er jeg har holdt på med. Så er det andre ganger, da. At stemningen sitter og det er en retning og bevegelse som drar deg inn i bildet. Da glemmer jeg alle de andre.

Steinskvett

Det er som å vinne i lotto! Når det plutselig dukker opp en helt ny art, som du ikke visste fantes en gang, og bare setter seg ned rett framfor deg. Og det har jeg lært; at det beste er som oftest å sette seg ned og vente, framfor å springe rundt og jage fuglene vekk fra deg.

Rivaler

På Inderøy står tiden stille sies det. Det er ikke sant. To dager hadde vi satt av, min fotovenn og jeg, for å ha god tid til å ta bilder; men før vi visste ordet av det var vi på tur hjem igjen. Slik har det vært helt fra jeg begynte å ta bilder av fugler. Det som føles som et lite kvarter viser seg å være et par-tre timer; og til tross for den vellydende ordlyden opplevdes tiden på Inderøy akkurat likedan.

Kunst versus dokumentar

Jeg har etter hvert forstått at innen naturfoto er det mange fallgruver å gå i. Det er mange som mener mangt om hvordan et naturfoto skal være. Skal det gjengi virkeligheten slik den er, eller skal man kunne ta seg kunstneriske friheter? Jeg går kanskje i den største fallgruven av dem alle, når jeg koser meg like mye med begge deler! Dokumenterer den ene dagen og prøver meg som kunstner den neste. Særlig synes jeg svanen er fin å gi en kunstnerisk utførelse; med sin vakre eleganse og sterke assosiasjon til kjærligheten.

En tilfeldighet

I utgangspunktet hadde jeg behov for en prøvekanin. Jeg måtte nemlig finne ut hvordan jeg skulle rigge meg til med blits og plassering for å få til å ta et bestemt bilde jeg hadde sett for meg. Rommet var i grunnen nokså uegnet, med mange forstyrrende elementer og liten plass. Så for å ikke trette ut den jeg egentlig ønsket å ta bilde av, ble selvfølgelig den mest tålmodige i familien mer eller mindre tvunget til å sitte der, mens jeg plagdes med avstander og vinkler. Så plutselig var det der. Bildet. Det var bare å be ham om å se rolig ned.

Spikeren i kista

I bygda med det store hjertet, hvor jeg bor, samles stort og smått for å feire 17. mai på "huset". Da er lekene hvor alle får delta og alle får premie, kanskje det største høydepunktet. Hvert år har sin vri og i år var det duket for Spikeren i kista. En konkurranse, hvor reglene var uvisse og jevnlig til endring, med det hovedmål å treffe spikeren til motspillerene, hardt og målbevisst, og håpe at spikeren din var den som ble stående igjen etter at alle de andre var slått ned. At deltagerne tok i bruk originale og til dels skitne triks, skapte bare begeistring hos publikum og hos dommeren især.

Tjeld

Det er på våren det skjer, men man må ut for å se det. Siste fototuren vår gikk til ei enorm fjære som lå tørr, og vi tenkte at der måtte det jo yre av liv. Noe det ikke gjorde. Så satt vi der med kaffekoppene våre og følte oss nesten litt lurt; helt til vi oppdaget dette tjeldparet. De hadde mye å stå i med - både å jage innpåslitne kråker og etter hvert fotografer. Det med fotografer så den imidlertid ut til å drite i etter hvert. Bokstavelig talt.