Skarnsundbrua

Den går for å være en av Norges vakreste broer, Skarnsundbrua i Inderøy kommune. Med sine 1010 meter slynger den seg over Skarnsundet og har et hovedspenn på 530 meter; noe som gjør den til en av verdens største skråstagsbroer. Med sine mange linjer og storslagenhet er den et yndet motiv å fotografere. Her er slik jeg ser den.

Storjo

På lyngheiene og i myrene på Runde holder storjoen til. Den er stadig på vingene og på vår ferd over øya hadde vi stort sett selskap av en eller flere av disse. Den virker ikke særlig sky, men den liker slett ikke at vi kommer den for nærme; noe vi fikk erfare når vi bommet på stien og brått befant oss ute i selve myra. Da hang den over oss som en plageånd til vi var tilbake på stien igjen. Og apropos plageånd; så er det slik storjoen livnærer seg, ved å plage havsula til å slippe fisken den fanger for så å spise den selv. Snakk om underfundig fyr.

Runde

Like sør for Ålesund ligger Runde; det mest artsrike og lettest tilgjengelige fuglefjellet i Norge. Det er gode muligheter for å parkere bilen like under de gresskledde fjellene som ender i bratte steinurer ned mot sjøen. Der ligger de, på rekke og rad, de ulike fuglekoloniene. Rundt nordvestspissen av øya og til midt på vestsida omtrent. Tilgjengeligheten er ekstra tilrettelagt med oppmerkede løyper og hellelagte gangstier av flott skifer eller treplatter på de våteste stedene; tvers igjennom en storslått natur som viste seg fram på sitt beste denne dagen midt i juli.

Utsikt fra Goksøyrfjellet mot sunmørske øyer og fastland i øst. 

Runde fyr på nordvestspissen av øya; hvor det også er mulighet for å overnatte. 

Runde fyr med den bratte Skarveura i forkant; som er både risikabel og ulovlig å ta seg ned i. 

Øverst i Goksøyrmyrene med utsikt mot øst.

På toppen av Raudenipa med utsikt vestover.

På toppen av Raudenipa, og kanten av stupet, med utsikt østover.

Rundebranden med sin havsulekoloni på vestsiden av øya.

Lundefugl

Jeg innså det litt for sent at turen til Runde og fuglefjellene, på tampen av familieferien, var litt for dårlig planlagt. Jeg måtte snu litt på det og heller kalle det for en rekogniseringstur; og til å være det ble det helt perfekt. I strålende vær fikk vi gjort oss kjent med de ulike fuglekoloniene som finnes på Runde; en tur som var veldig fin både for de med kamera og de uten kamera. Dagen ble avsluttet i Lundeura, hvor vi fikk med oss starten på kveldstrekket av lundefugl fra havet og opp i ura. Dessverre var vi nødt til å forlate ura litt tidlig, men heldigvis er planlegging av neste års tur til Runde allerede i gang.

Linedans

Først skjønte jeg ikke hva den litt underlige, kurrende lyden var. Så fikk jeg se to gjøker på linja; hvorpå den ene hoppet og flakset mot den andre. Kanskje var det kurtisering, eller en liten krangel som utspant seg.

Gjøk

Først trodde jeg ikke på det, at det skulle være noen år med mer gjøk enn andre år, men etter å ha hørt på begge mine foreldre sin overtalende prat bestemte jeg meg. Jeg tok turen og den var langt fra bortkastet. Det var mye gjøk der! Men jeg hadde nok også skikkelig flaks. Eller så var det kanskje de nesten ni timene i skjulet som ga avkastning. Jeg fikk i hvertfall oppleve å se det meste som en gjøk foretar seg på denne tiden av året; som å fange mark og insekter, lette og lande på strenger og rekkverk og til og med se hvordan den blåser seg opp når den sitter og galer.

Konglemåltid

Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg trodde; å treffe på ekornene igjen. Til tross for mange runder blandt de store furutrærne på campingen var de ikke å se noe sted. Hverken sent eller tidlig, eller midt på dagen. Jeg var like ved å innse at det nok ble med dette ene lykketreffet, helt til vi skulle levere nøkkelen og dra. Da dukket den ene opp igjen; sulten og på leit etter kongler, som den så ut til å nyte i fulle drag.

Ekorn

Jeg har lenge hatt et inderlig ønske om å få tatt bilde av ekorn, uten at det har lyktes meg. Drømmen om at det skal dukke opp et utenfor huset, som det pleide å gjøre innimellom før vi fikk oss katt, er nok best ikke går i oppfyllelse. Men så, på campingtur, dukker det opp to stykker; spretne og kvikke og fryktelig sjarmerende. Og det beste av alt - kameraet var med meg når de viste seg fram; det var bare å begynne og ta bilder.