I vår har jeg ved flere anledninger møtt på noen gravender som holder til i fjorden hvor jeg bor. En fugl som balanserer på grensen mellom and og gås. Ikke står den på hodet i vannet og leter etter mat som gressendene, eller dykker som dykkendene. Den marsjerer rundt på grunna i fjæra og leter etter små, for den, delikate snegler å kunne spise.
Etter at jeg fikk mitt første speilreflekskamera i 2016 ble kameraet min faste følgesvenn, og jeg har holdt på med det siden. Det ble en lidenskap. Foto gir meg glede og avkobling. Det er min meditasjon. Her ønsker jeg å dele noen av mine bilder; forhåpentligvis til glede for andre og som inspirasjon for meg selv. Inspirasjon til å fortsette å ta bilder og utfordre meg selv til å prøve og feile - og lære, for å stadig bli bedre. Mitt beste bilde har jeg jo ennå ikke tatt.
mandag 28. mai 2018
fredag 18. mai 2018
Kvinand
I vår har kameraet vært fast tilbehør i passasjersetet uansett hvor jeg har kjørt, og det er rikelig med flotte fugler å se langs veiene bare man tar seg litt bedre tid. Så får det heller stå sin prøve, om jeg noen ganger sinker trafikken eller kommer fram litt senere enn planlagt.
tirsdag 15. mai 2018
Strandsnipe
En god venn har vist meg en liten omvei som svinger seg gjennom et drømmested for å få oppleve fugler. Der myldrer det av vadere, gås og tjeld. Det tar bare noen ekstra minutter å kjøre denne avstikkeren og jeg har ennå ikke dratt tomhendt derifra.
mandag 14. mai 2018
Orreleik
Jeg kan fortsatt høre den buldrende låten oppe i lia, men det går nok ubønnhørlig mot slutten. Er jeg likevel heldig kan jeg kanskje få med meg et siste spill når det på nytt blir helg; for det oppleves ikke som en hverdagssyssel å overvære dette. Enn så lenge har jeg flere bilder jeg kan leke litt med.
søndag 13. mai 2018
Orrhane
Vårens vakreste eventyr vil noen kalle det. Det er i alle fall magisk å legge seg i teltet i skumringen, for så å bli vekket av bulder og hysj oppe fra trærne noen timer senere. Er man riktig heldig, er det den vakreste forestilling man får være vitne til i de første morgentimene nå på våren.
fredag 11. mai 2018
Gluttsnipe
Som alle de andre snipene, klarer også denne å lage en inntrengende lydserenade til velkomst overfor fremmede. Men for et merkelig navn. Det er ikke godt å si om det vitner om god eller dårlig fantasi. Mest av alt, synes jeg det minner om et navn du bare slenger ut når du egentlig har glemt hva fuglen heter, men ikke vil innrømme det.
torsdag 10. mai 2018
Elg i kveldssol
Jeg har mange bilder av elg, men ingen som skiller seg ut eller har det lille ekstra. Så traff jeg på denne, og alt falt på plass. Det var som om hun skjønte hva jeg lenge har ønsket og håpet på; der hun gikk ut av åkeren og stilte seg i le av trærne, opplyst av sola og med blikket rakt mot meg.
onsdag 9. mai 2018
Hos Merete og Martin
Utenfor huset til naboene har en liten flokk med rådyr holdt til utover våren. Sjarmerende og søte; så lenge de holder seg til gresstustene på jordet.
torsdag 3. mai 2018
Grønnfink
Jeg ser ikke lenger en grunn til å avslutte fòringen ennskjønt våren er her. Selv om besøkene er færre er det ingen finere start på dagen enn å la blikket følge fuglenes gjøren og laden utenfor kjøkkenvinduet. Særlig skal grønnfinken være en som finner seg godt til rette i menneskenes selskap. Hele året.
tirsdag 1. mai 2018
Sangsvane
Der hvor veien deler den lille innsjøen pleier vi å møtes hver vår. Når isen endelig smelter, kommer de for å spise av plantene i det grunne vannet og posere på iskanten i all sin hvite eleganse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)