Gjerdesmett

Det er den nest minste av våre fugler med sine ti små centimeter, men er lett gjenkjennelig med sin korte stjert som oftest står rett til værs. Den trives best i små "hundremeterskoger" hvor den kan smette elegant inn og ut mellom kvister og steinurer som skyttelen på en vev. 

Basstoner

Noen ganger dukker plutselig motivet opp av seg selv; sånn litt ut av det blå. Som når lyden bare skal sjekkes en siste gang før det store skal skje og bruden kommer gående oppover kirkegulvet. 

Gråspurv

Så var den her. Den mørke tida med korte dager og lite lys. Aldri har det vel føltes så mørkt som nå heller; som etter at jeg begynte å tenke på lys som fotolys. Jeg gleder meg til jeg igjen kjenner gleden over en dag med perfekt lys. Enn så lenge får jeg hente fram bilder fra arkivet.  

Haukugle

En av de sjeldne dagene med godt vær i høst, skulle bli ekstra fin når denne jaktende ugla streifet forbi meg. På sin ferd fra den ene posten til den andre; for tålmodig sitte og speide etter byttedyr. Et drømmescenario. 

Tretåspett

Det tok en god stund før jeg skjønte hva, og hvorfra, den litt skjærende, høye lyden kom. At det skulle være en hakkespett og at den skulle holde til i trærne like ved huset vårt var jo bare helt nydelig å oppdage. 

Gråfluesnapper

Jeg var lenge i tvil hvorvidt det var lurt å begynne med vinterforingen i september allerede, men jeg klarte bare ikke å la det være, og heldigvis for det. Det føltes som en ære at denne stakk innom på sin ferd mot varmere strøk sør for Sahara i Afrika. 

Poserende havørn

Det hører med til sjeldenhetene at slike sjanser byr seg. Enda sjeldnere er det at kameraet er med når det skjer. 

Tett på nøtteskrike

Det skulle koste meg et par timer i regnet og en god del tålmodighet; men da ble vi også så duse at vi kunne leke oss litt med portrett. 

Boergeit

Jeg vil ikke kalle meg selv besatt akkurat, men jeg er kanskje nært når jeg stadig tar meg selv i å tenke på motiv, vinkler, lys, komposisjon, innstillinger og fotografering. Så når naboene går til anskaffelse av de søteste geiter jeg noen gang har sett, da må jeg jo bare ta bilde av dem. 

Kaie

Den skulle vise seg å være like slu som uskyldig, men etter mange mislykkede forsøk, en haug med elendige bilder og til dels bortkastede feriekvelder, skulle jeg endelig lykkes. Jeg måtte bare komme meg til Trøndelag for å få det til.

Ny sesong

Det trengtes noen justeringer av foringsplassen, både for fugler og fotograf, og resultatet gikk over all forventning. Nye vinkler, nytt lys, nye farger, nye fugler, nye utfordringer, ny lærdom, nye gleder. Rent ut sagt - en ny verden. 

Gråfluesnapper

Rødstrupe

Blåmeis

Kjøttmeis

Granmeis

Nøtteskrike

Bjørkefink

Løvsanger

Det er ikke mye som slår akkurat den følelsen. Den nesten fjollete, men samtidig ektefølte gleden, når jeg kommer hjem fra fototur og vet at jeg har en helt ny art på brikken. Så får det heller stå sin prøve at det er den vanligste fuglen vi har i Norge. 

På vingene

Aldri har det vel passet bedre å måtte stå over til neste ferje. Varme vindkast og lekne måker som lot seg flyte og løfte av sted på bølgene av vind, var som bestilt. Da falt nok ventetiden lengre for dem som satt igjen i bilen. 

Kjærlighet

Sommeren er over. Bare minnene står igjen. Jeg føler meg beæret, som får den tilliten det er å skulle forevige et av sommerens og livets vakreste øyeblikk. 

Ekornet mitt

Tenk, at jeg skulle få ønsket mitt oppfylt - et eget ekorn som hopper og klatrer rundt i trærne ved huset. Litt hissig, kvikk og nysgjerrig. Jeg tror vi skal bli gode venner, han og jeg. 

Folket i Kvelia

Det er noe særegent med stemninga i Kvelia. Den fornøyelige dialekten og de kjappe replikkene gjør det lett å bli glad i disse figurene; som i år hadde fått amerikansk tyggegummi, var styla med brylkrem og engasjert med rock and roll og ungdomsopprør. 

Ungdommen lar seg inspirere av den store verden der ute. 

Odelsgutten Agust står fram som en handlingens mann.

Drengen Danel gleder seg til å eie sin egen bil. 

Pe-Torsa høster mye heder og ære fra myndighetene. 

Anton tar på seg alle oppdrag han blir spurt om - det være seg avliving eller salmespill.

Ola Post er et skue i seg selv. 

Pigen Dordi har sluppet ut av "kantarene" etter at frykten for munn- og klovsyke er over. 

Høy stemning når vikarvokalisten viser seg å være the King.