Storjo

På lyngheiene og i myrene på Runde holder storjoen til. Den er stadig på vingene og på vår ferd over øya hadde vi stort sett selskap av en eller flere av disse. Den virker ikke særlig sky, men den liker slett ikke at vi kommer den for nærme; noe vi fikk erfare når vi bommet på stien og brått befant oss ute i selve myra. Da hang den over oss som en plageånd til vi var tilbake på stien igjen. Og apropos plageånd; så er det slik storjoen livnærer seg, ved å plage havsula til å slippe fisken den fanger for så å spise den selv. Snakk om underfundig fyr.