Om humøret til min eldste sønn er der til tross for, eller om han er der han er takket være humøret, er ikke godt å vite. I fjor var han gjennom en stor operasjon etterfulgt av en lengre treningsperiode, og det er nok umulig å forestille seg hvor mye smerte og tunge stunder han faktisk måtte gå igjennom før alt var over. Men humøret hans - det var der! I ren gledesrus over å få ham hjem på påskeferie måtte jeg jo ta et bilde av ham. Jeg stilte han opp i rullestolen og veivet rundt for å få den beste vinkelen. Hadde det bare ikke vært for faren som gikk i veien og ikke tok hensyn i det hele tatt! Noe hovedpersonen fant kolossalt komisk. Nå er jeg glad for det. Et slikt bilde av far og sønn hadde aldri latt seg planlegge.
Nydelig bilde av to kjekke karer!
SvarSlettTakk Otto.
SlettDu kainn no vel bare retusjere bort han fotokåte grinpeis'n i bakgrunn. ��
SvarSlettNo tøve du no godt - han smiler jo! Koser seg med å plage meg.
SlettKjempegodt bilde av fantastiske Njål.
SvarSlettTakk Åsgeir.
Slett