Før jeg begynte å fotografere fugler var jeg ikke så veldig interessert i disse skapningene; i alle fall ikke de små. Jo visst, var de søte og koselige på sitt vis, men de var nå bare helt vanlige fugler alle sammen. Men det var før jeg begynte å studere dem på nært hold, før jeg så hvor vakre fjær og farger de egentlig har; som denne gråsisiken som bærer sitt navn med rette helt til den snur brystet mot deg og bare oser av skjønnhet. Så liten, og så fin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar