En tilfeldighet

I utgangspunktet hadde jeg behov for en prøvekanin. Jeg måtte nemlig finne ut hvordan jeg skulle rigge meg til med blits og plassering for å få til å ta et bestemt bilde jeg hadde sett for meg. Rommet var i grunnen nokså uegnet, med mange forstyrrende elementer og liten plass. Så for å ikke trette ut den jeg egentlig ønsket å ta bilde av, ble selvfølgelig den mest tålmodige i familien mer eller mindre tvunget til å sitte der, mens jeg plagdes med avstander og vinkler. Så plutselig var det der. Bildet. Det var bare å be ham om å se rolig ned.