Gråhegre

I en fergekø lørdag morgen fikk min litt over gjennomsnittet dyre- og fugleinteresserte sønn på 13 år, øye på flere hegrer som stod og speidet på bergene tvers over ei lita bukt. Jeg har aldri klart å komme meg nært nok innpå disse fuglene til å få tatt bilder som jeg kan være fornøyd med; og de beskrives med rette som sky i fugleboka mi. Nå var jeg så heldig at jeg kunne gå ut på en molo, slik at jeg kom nært dem, mens bukta mellom oss må ha gjort at de følte seg rimelig trygge. Tre stykker ble nemlig stående til jeg var helt ute på enden. Jeg kunne faktisk stå og vente og være klar til at den siste skulle lette og slik få med meg hele flukten.