Med ryggen til

Når jeg ser gjennom bildene mine, ser jeg at jeg må like det svært godt å ta bilder av ryggen til mennesker som går. Det er noe med stemningen med mennesker som går fra deg. Det litt melankolske og tanken på hva det er de går mot. De langt fleste gangene blir disse bildene helt mislykkede. De gir meg ingenting og jeg kan nesten begynne å lure på hva det egentlig er jeg har holdt på med. Så er det andre ganger, da. At stemningen sitter og det er en retning og bevegelse som drar deg inn i bildet. Da glemmer jeg alle de andre.